unge stemmer fra 1814 og 2014

Om §113

Som ung i dag skal du leve med grunnloven i fremtiden, det er kanskje en dag du som skal forme den. Morgendagens statsråder går på videregående skole i dag. For 200 år siden fikk vi en grunnlov. Hva har den å si for oss i dag? Teller vår stemme i demokratiet? Tør du bruke din stemme? Hvem fikk stemme i 1814? Hvilke stemmer finner vi fra unge mennesker fra 1814 i arkivene? Det handler om å se seg selv i et perspektiv på to hundre år; det kunne vært meg da, og det kunne vært annerledes nå.

Den norske grunnloven har 112 paragrafer. Ved å kalle prosjektet §113 antyder vi at det alltid kan tilføyes mer, en grunnlov skal alltid være gjenstand for vurdering og endring. Norge er et av verdens beste land å leve i, men gir det oss grunn til å seile ubekymret inn i fremtiden?

I arkivene finner vi spor av levd liv i kilder som politirapporter, tukthusprotokoller og brev fra årene rundt 1814. Desember 2013 og januar 2014 gjennomførte vi skoleverksteder flere steder i landet - slik opparbeider vi nye kilder som kan si noe om vårt liv i dag. Felles for kildene er fokus på unge stemmer.

I teaterforestillingen §113 møtes stemmene fra 1814 og 2014. Har de noe til felles? Hva har endret seg på 200 år? Hva har grunnloven med dette å gjøre?

Prosjektet er initiert av Riksarkivaren som en del av den nasjonale jubileumsmarkeringen for Grunnloven i 2014.


Bilder på nettsiden er hentet fra NTNU Universitetsbiblioteket i Trondheim, Trondhjem Byfogd,
Stavanger byfogd, Trondheim tukthus og internett generelt.

Turnéplan

Stemmer fra 1814

I arkivene finnes spor av levd liv. Små notater, protokoller, brev, rapporter og innskrivinger gir oss bruddstykker av historier og skjebner. For 200 år siden levde disse tre unge menneskene; hvem var de egentlig?

Karen Olsdatter

  • ”Aar 1807 den 18 Februar blev en Extra Bytingsret holdt af Hr: Auditør og Byfoged Udbye, samt Hr: Cancelliesecretær Tomerup, i Overværelse af Laugrettsmændene Ole Fanarem og Knud Gouprør. –”

    ”Byfogeden fremlagde Huusmand Ole Poulsen Juulstads til Stiftet indgivne Anmeldelse, dat: 17de d: M:, om det af Pigen Karen Jonsdr Olsdr: mistænkelige Forhold med handes 1 ½ Aars gamle Barns Borteblivelse. - ... Af de i den Anledning indvarslede Personer mødte Anklagedes Huusbond Guldsmed Knud Møller og hendes Søster Malena Olsdr: tienende hos Prost Wille. –”

    ”Den Anklagede Karen Olsdr”

  • År 1807 den 18 Februar ble en ekstra Bytingsrett holdt av Herr Auditør og Byfogd Udbye, samt Herr Cancelliesekretær Tomerup, i Overværelse av Laugrettsmennene Ole Fanarem og Knud Gouprør. –”

    Byfogden har ifølge Stiftets Ordre funnet det nødvendig å sette anklagede Karen Olsdatter i varetekt under Rådstuen, og stilt for Retten uten bånd og håndjern. - Hun forklarte på tilspørsel følgende: at hun var 19 år gammel, født på Røros av foreldrene far: Ole Gulykstad og mor Ragnhild Andersdatter. - I sitt 8. år ble hun satt bort hos forskjellige folk i nærheten av Røros, dels som gjeterbarn dels som tjenestepike, inntil sitt 13. år, da hun kom i tjeneste hos Guldsmed Engelbret Møller hvor hun jobbet i 2 år, og hos sønnen Guldsmed Knud Møller i ½ år. - Deretter jobbet hun hos Organist Lindemann i 2 år og etter det hos tidligere nevnte Knud Møller inntil denne dag. –”

    ”Hjemme hos sine foreldre lærte hun sin kristendom, og i sitt 13. år ble hun konfirmert på Røros. - Hun gikk til nattverd i fjor vår i Vår Frues Kirke her i Byen. –”

    I forhøret forklarte hun at hun for omtrent 3 år siden ble gjort gravid av en Matros ved navn Torger Iversen, som nå skal være død. Etter svangerskapet fødte hun en jente, som i året 1805 ble døpt i Trondhiems Domkirke. 3 uker etter barnets dåp plasserte hun sitt pikebarn som fosterbarn med årlig betaling til Husmann Ole Poulsen Juulstad, på Baker Heldahls Avlsgård i Strindens Prestegjeld, hvor barnet ble til åtte dager før jul.

  • En mandag kveld, klokken omtrent 5 til 6, hentet hun selv pikebarnet på grunn av at barnet antakeligvis var sykt og hadde det ikke godt hos fosterforeldrene. Hun tok selv barnet og bar det til Ole Poulsen Juulstads kone Brynhild Nielsdatter og sa ifra om omstendighetene. Brynhild Nielsdatter fulgte henne til Bakklandet, hvor hun forlot henne. –”

    Deretter bar Karen barnet alene inntil hun kom på Bybroen, hvor en bonde som hun ikke kjente kom kjørende så fort, at både hun og barnet falt over ende, og barnet dumpet ut av hendene hennes og ut over broen og ned i elven. I forskrekkelse over hendelsen løp hun straks til Broallmenningen og vakten der, for å få hjelp til å redde barnet, men hun besvimte der straks. Hun kan ikke erindre hvor lenge hun lå der besvimt. Da hun kom seg igjen gikk hun lenge, hun torde ikke fortelle noe menneske om hendelsen i frykt for å bli mistenkt for å ha drept barnet sitt selv... etter hvert gikk hun hjem til sin arbeidsgiver Guldsmed Knud Møller, uten å fortelle ham eller noen annen noe om hendelsen.

Jørgen Nielsen Hovelsrud

  • No 12 1820 Naar Indkommen 15 Martii 1814 Paa hvor lang Tiid: Leve Tiid

    Signalement
    Fødestæd Halland, 25 Aar gammel 65 ½ tomme høy, Lysebrune Øyne, lysagtig Haar, rundagtig Pande, noget Langladen og rødagtig Ansigt Lyse Øyen-bryne og Skiæg, Proponeret af Skuldre og Been og et Skarpt Udseende.

    Efter Christiania Byetingsdom af 30te Martii 1813, der er bleven Stadfæstet ved Aggerhuus Stifts Overrætsdom af 3de Maii s.A. Tildømt Ifølge Forordningen 20de Febr 1789 §5 at Kagstryges samt Brændemærkes paa Panden og indsettes for Levetid til Arbejde i Aggershuus Fæstning under stræng Bevogtning; sidstnævnte Dom er af Delinqventen ved Forkyndelsen i hans Arrest den 7de May s.A. forlangt til Appel for Højesterætt hvorimod han fandtes villig til at udstaae den under 9de Octbr 1812, over ham afsagte Højesteretsdom, ved at indgaae til Aggershuus Fæstnings Slaverie dog uden at den ham ved de ovenbenævnte Domme dømte Kagstrygning og Brændemærkning exeqveres forinden den forventende Høyesteræts Dom indløber.

    Ifølge heraf er han Paa Grund af det høye Stiffts Skrivelse af 14de Martii d.A. den 15de næstefter bleven indleveret i Aggershuus Fæstnings Slaverie blandt de Ærlige Livs Slaver For Indbrud og adskjellige Tyverier

    Ved naadigst Resol. af 5te Octobr 1819 har hans Majestær Kongen naadigst behaget at bestemme at den Slaven J.N. Hovelsrud ved Høyesterets Domme af 9de Octobr 1812 og 10de Juni 1813 idømte men hidtil u-exeqverede Kagstrygning og Brændemærkes Straff maae bortfalde, samt at den ham ligeledes idømte Straff af Fæstnings Arbeide paa Livstid forandres til Fæstnings arbeide paa Kongens Naade.

    Efter Kongelig Naadigst Resolution af 13 Octobr 1820, hvilken blev Communiceret den 4d November nestefter er Jørgen Nielsen Hovelsrud naadigst gjengivet sin Frihed, dog under de Betingelser som opgivet i Justits og Politiedepartementets Brev af 3de Novbr. 1820 til Kommandantskabet. Jørgen Nielsen Haavelsrud blev løsladt af Slaveriet den 11te Novbr 1820 og givet Pass til Bonden Paul Larsen Østbye i Jevnager Præstegjeld paa Hadeland, hvor han agter at ernære sig ved gaardsarbeide[?].

    Widing Forplejet med Lønning og Brød til 11te Novb incl. 1820.

  • Nr. 12 1820 Når kommet inn: 15. mars 1815 På hvor lang tid: Livstid

    Signalement
    Fødested Halland, 25 år gammel, 65 ½ tomme høy, lysebrune øyne, lysaktig hår, rundaktig panne, langt og rødaktig ansikt, lyse øyenbryn og skjegg, velproporsjonerte skuldre og ben og et skarpt utseende.

    I Christiania byting ble han den 30. mars 1813 (ifølge Forordning av 20.02.1789 §5) dømt til å kakstrykes og brennemerkes i pannen og innsettes på livstid til å arbeide på Akershus festning under streng bevoktning. Dommen ble stadfestet av Akershus stiftsoverrett den 3. mai samme år. Da dommen ble opplest for fangen i arresten den 7. mai, forlangte han at saken ble anket til Høyesterett. Han sa seg villig til å bli innsatt på Akershus festning på grunn av en tidligere Høyesterettsdom (09.10.1812) men uten å bli kakstrøket og brennemerket før Høyesterett hadde behandlet anken over den siste dommen.

    Som følge av dette ble han innsatt på Akershus festnings slaveri den 15. mars 1815 blant de ærlige livsslavene for innbrudd og adskillinge tyverier.

    Ved Kongelig resolusjon av 5. oktober 1819 ble dommen forandret, slik at kakstryking og brennemerking falt bort, og livstidsstraffen ble endret til festningsarbeid på Kongens nåde.

    Ved Kongelig resolusjon av 13 oktober 1820, kunngjort 4d November skulle Jørgen Nielsen Hovelsrud settes fri på visse betingelser (Justis- og politidepartementets brev av 3. nov. 1820 til Kommandantskapet). Jørgen Nielsen Haavelsrud blev løslatt fra Slaveriet den 11te Novbr 1820 og gitt pass for å reise til bonden Paul Larsen Østbye i Jevnaker prestegjeld paa Hadeland, hvor han skulle arbeide på gården.

  • I 1817 skriver Camilla Collett et sted om den fryktelige opplevelsen det var da hun som barn kom til Christiania og opplevde festningsslavene på Akershus – “en lang Dobbbeltrække af fæle Mænd, med gustne Ansigter, raslende Lænker om Ben og Arme og de besynderligste Bukser”.

    Ærlige og uærlige slaver: Sistnevnte hadde mistet sin ære ved å begå straffbare handlinger som mord, majestetsforbrytelser og spesielt alvorlige tyverier, og de var kakstrøket og brennemerket før de ble plassert på festningen, mens de “ærlige” fangene var dømt for mindre forhold som løsgjengeri, gjentatt utroskap og tyveri. Ofte ble fanger som fått dødstraff eller livstid etter hvert benådet av kongen

    Kakstryking = pisking

Anne Dahl Nilsdatter

  • ”Gienpart
    Af den under Senjen og Tromsøe Fogderies Jurisdiction, af constitueret Sorenskriver Hrr. Nils Steenstrup og Meddoms- mænd, den 18de September 1812, afsagde Dom i Sagen indstevnt fra Justitiens Side mod Konen Anne Dahl Nilsdatter af Carls- øe Sogn for Barnefødsel i Dølgsmaal”

  • Gjenpart
    Under Senja og Tromsøs Fogderis Justisdireksjon, av konstituert Sorenskriver Hr. Nils Steensrup og meddomsmenn den 18.sepember 1812, avsagt dom i saken innstevnet fra justisiens side mot konen Anne Dahl Nilsdatter av Carlsø Sogn for barnefødsel i dølgsmål.

    Tiltalte ansees å ha gjort seg skyldig ved å ha hemmeligholdt og nektet sitt svangerskap, samt fortiet barnefødselen. Hun har også fortiet hvordan barnet forsvant og nektet senere for å være barnets mor.

    Det har ikke vært mulig å finne ut om barnet var levende født, eller dødt. Tiltaltes forklaring om et fall kort tid før fødselen, kan tyde på at barnet var dødfødt.

    Tiltalte er gift, men på grunnlag av at hun har latt seg besvangre utenfor ekteskap, karakteriseres hun som et lettferdig kvinnfolk.

    Slik lyder dommen: Tiltalte Carl Henrich Elholms hustru, Ane Dahl Nilsdatter, dømmes for barnefødsel i dølgsmål etter lovens 6-6-7 og 8de artikler, til å halshugges, og hennes hode til å settes på en stake.

    I dølgsmål = i hemmelighet

Stemmer fra 2014

Om 200 år er våre stemmer blitt til kilder i arkivene. Gjennom kreative verksteder med ungdom i videregående skoler har vi samlet inn unge stemmer fra 2014. Hvem er vi egentlig? Hvilke spor legger vi igjen?

Hva er din yndlingslukt?

Noe som har gjort inntrykk på deg

På hvilket punkt i livet ditt har du tenkt
”nå er jeg blitt voksen”?

Hva synes du bør være kronprins Haakon Magnus sin viktigste oppgave når han blir konge?

Hva gjør deg glad?

Når blir man norsk?

Hvilken sang ville passet til livet ditt akkurat nå?

Hva er din største frykt?

Du er statsminister for én dag
– hva bestemmer du?

Hva er meningen med livet?

Hva gruer du deg til i fremtiden?
Og hva gleder du deg til?

Dramatisk barnefødsel rundt 1814. Full konsing på dagens fysiske utfordring. Pilt-Ola krysser Beringstredet på sin vandring til Amerika. Forhøret av Karen Olsdatter, dramatisert 200 år etter.

Spotifylistene er satt sammen av Stemmer fra 2014.
Vi har delt opp listen i seks, vil du høre alt i en smell, trykk her.

X